NorskRediger

AdjektivRediger

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som helt mangler syn; som ikke kan se
  2. (overført) som mangler innsikt i noe; ukritisk
    Sjefen min er blind for egne feil.
    Partier med blind tro på markedskreftene trenger knapt nok politikk.
    Er blind lydighet fra barna et tegn på god barneoppdagelse?
  3. Uten mål og mening.
    Blind vold skjer per definisjon uprovosert.

EtymologiRediger

Fra norrønt blindr

SynonymerRediger

Faste uttrykkRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blind blind blindt blinde blinde (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blind blindere blindest (bokmål/riksmål)
blind blindare blindast (nynorsk)

Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.

OversettelserRediger

AdverbRediger

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kritkkløst
    Det er lett å stirre seg blind på løsninger.
    Det er ikke riktig å stirre blindt på hva andre har gjort før deg.
  2. uten resultat
    Søket endte blindt.

OversettelserRediger

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.