syn
NorskRediger
SubstantivRediger
syn n (bokmål), f og n (nynorsk), c (riksmål)
- det at man kan se, en av de fem sansene et menneske har.
- en visjon, en opplevelse av at man ser noe uten at det skjer fysisk, kan være overnaturlig, eller slik man forestiller seg noe.
- noe man ser; synsinntrykk
- oppfattelse; mening
- Det er i hvert fall mitt syn på saken.
EtymologiRediger
SynonymerRediger
(en av de fem sansene) synssans
(opplevelse av at man ser noe) hallusinasjon, visjon, synsbedrag
(noe man ser) synsinntrykk, skue, sikt
(oppfattelse) mening, synsmåte
GrammatikkRediger
- Betydning 1, å kunne se
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
syn | synet | syn | synene | (bokmål/riksmål) |
syn | synet | syn | syna | (bokmål) |
eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Betydning 2, visjon, at man ser noe «i hodet»
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
syn | synet | syner | synene | (bokmål/riksmål) |
syn | synet | syn | syna | (bokmål/riksmål) |
eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
å kunne se, en av de fem sansene
en visjon, å se noe «i hodet»
|