syn
Norsk rediger
Substantiv rediger
syn n (bokmål), f og n (nynorsk), c (riksmål)
- det at man kan se, en av de fem sansene et menneske har.
- en visjon, en opplevelse av at man ser noe uten at det skjer fysisk, kan være overnaturlig, eller slik man forestiller seg noe.
- noe man ser; synsinntrykk
- oppfattelse; mening
- Det er i hvert fall mitt syn på saken.
Etymologi rediger
Synonymer rediger
(en av de fem sansene) synssans
(opplevelse av at man ser noe) hallusinasjon, visjon, synsbedrag
(noe man ser) synsinntrykk, skue, sikt
(oppfattelse) mening, synsmåte
Uttale rediger
Grammatikk rediger
- Betydning 1, å kunne se
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
syn | synet | syn | synene | (bokmål/riksmål) |
syn | synet | syn | syna | (bokmål) |
eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Betydning 2, visjon, at man ser noe «i hodet»
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
syn | synet | syner | synene | (bokmål/riksmål) |
syn | synet | syn | syna | (bokmål/riksmål) |
eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
å kunne se, en av de fem sansene
en visjon, å se noe «i hodet»
|