bli
- Se også: blid
Norsk
redigerVerb
redigerbli (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fortsette å være, forbli, være i ro
- «Kan du ikke bli?» spurte han inntrengende.
- begynne eller gå over til å være
- Kom nå og bli med til stallen skal du se
At Blakken blir så glad når vi skal dra av sted– «Bjelleklang», James Lord Pierpont / Juul Hansen
- Han skal bli lege når han blir stor.
- Kom nå og bli med til stallen skal du se
- hjelpeverb, brukes til å danne passiv form sammen med hovedverb i perfektum partisipp
- Dragen ble drept av ridderen.
- (arkaisk) drukne
- Han blei på sjøen.
Andre former
redigerblive (drukne)
Etymologi
redigerFra det lavtyske verbet bliven («forbli») det mellomnorske verbet blífa («bli», «forbli») ved konsonantbortfall. Betydning 2 og 3 er tatt fra det norrøne verbet verða, som også har gitt opphav til det foreldete bokmålsverbet vorde og uttrykket vordende, den valgfrie nynorske bøyingen av å bli og det nynorske verbet verte (med samme betydning). Beslektet med tysk bleiben. Se også det foreldete svenske verbet varda og det danske blive.
Uttale
redigerHomofoner
redigerFaste uttrykk
redigerSynonymer
redigerBeslektede termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å bli | blir | blei | har blitt | bli | blivende | (bokmål/riksmål) | |
å bli | blir | ble | har blitt | bli | blivende | (bokmål/riksmål) | |
å bli | blir | blei | har blitt | bli | blivande | (nynorsk) | |
å bli | blir | vart | har vorte | bli | blivande | (nynorsk) |
Merk:
- Formene vart og vorte er fra verbet verte
- «Være» som hjelpeverb til «bli»: «Han er/var blitt overkjørt», men ikke i perfektum infinitiv: «Du kunne ha blitt overkjørt».