blei
- Se også: Blei
Norsk rediger
Substantiv rediger
blei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en kile til å kløyve eller spalte noe med
- drive inn en blei
- hoven, ubehagelig person
- han er en hoven blei
Andre former rediger
- bleig (bokmål/nynorsk)
Synonymer rediger
Etymologi rediger
Av norrønt bleðgi
Beslektede termer rediger
bleggeinde (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blei | bleien | bleiar | bleiane | (nynorsk) |
en blei | bleien | bleier | bleiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
kile
personkarakteristikk
Verb rediger
blei (bokmål/nynorsk)
- bøyningsform av bli