bleig
Norsk rediger
Substantiv rediger
bleig m (bokmål/nynorsk), c (unormert)
Andre former rediger
- blei (bokmål/riksmål/nynorsk) blei betyr og si hei
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bleig | bleigen | bleiger | bleigene | (bokmål) |
ein bleig | bleigen | bleigar | bleigane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
blei — se blei