kile
Norsk
redigerSubstantiv
redigerWikipedia på bokmål/riksmål: kile – leksikonoppføring |
kile m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kilen
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kile | kilen | kilar | kilane | (nynorsk) |
kile | kilen | kiler | kilene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerverktøy eller mekanisme
Verb
redigerkile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bruka en kile (årette)
- kilde noen eller noet
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kile, kila | kiler | kilte | har kilt | kil, kile, kila | kilande | kilast | (nynorsk) |
å kile | kiler | kilte | har kilt | kil | kilende | kiles | (bokmål/riksmål) |
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kile, kila | kilar | kila | har kila | kil, kile, kila | kilande | kilast | (nynorsk) |