Adjektiv

rediger

blid (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. glad, fornøyd, tilfreds
    • Og de hørte den og ble så blide og fornøyde, som om de hadde drukket seg glade på tevann, for det er jo så ekte kinesisk, og alle sa “Å” og stakk den fingeren i været som kalles slikkepott, og så nikket de. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. mild, lys

Etymologi

rediger

Fra norrønt blíðr («lys», «skinnende»)

Uttale

rediger
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

(glad) fornøyd, munter, tilfreds
(mild) lys, vennlig

Homofoner

rediger

Relaterte termer

rediger

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blid blid blidt blide blide (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blid blidere blidest (bokmål/riksmål)
blid blidare blidast (nynorsk)


Oversettelser

rediger

Referanser

rediger