blakk
Norsk
redigerblakk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (farge) blekgul eller blekt brunaktig
- blakt gress
- en blakk hest (Blakken)
- (slang) som mangler penger
- Jeg spilte meg helt blakk på det kasinoet.
Etymologi
redigerFra norrønt blakkr, som betegnet den bleke gulfargen til noen hester, ble også brukt som substantiv i betydningen "hest", på samme måte som Blakken i dag
Uttale
redigerIPA: [blak:]/[b`Lak:]
Synonymer
redigerAntonymer
redigerFaste uttrykk
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
blakk | blakk | blakt | blakke | blakke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
blakk | blakkere | blakkest | (bokmål/riksmål) |
blakk | blakkare | blakkast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerblekgul, blekbrun
|
uten penger
Referanser
rediger- «blakk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «blakk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).