NorskRediger

SubstantivRediger

dun n

  1. myk underfjær fra fugler
  2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst

GrammatikkRediger

Bøyning (substantiv blandingsform)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dun dunet dun dunene (bokmål/riksmål)
dun dunet dun duna (bokmål)
dun dunen dun dunene (bokmål/riksmål)
dun duna dun dunene (bokmål/riksmål)
ei dun duna duner dunene (nynorsk)
eit dun dunet dun duna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

2. fjon

OversettelserRediger

NederlandskRediger

AdjektivRediger

dun, dunne (komparaitv dunner, dunnere; superlativ dunst, dunste)

  1. tynn