Wiktionary:Tinget/12

Mal:WikidataRediger

God aften! Jeg la inn en mal som jeg kopierte fra engelsk wiktionary og som lenker ordet til wikidata. Jeg prøvde den ut på forhugning. Er dette noe som kan være aktuellt å bruke? Mvh --Pmt (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 19:32 (CET)

God morgen herfra (Melbourne, Australia) :) Malen ser fin ut! Jeg har et par spørsmål, som egentlig begge er mer overordnet (gjelder f.eks. lenker til Wikipedia også, og lenker til Google – generelt alle eksterne lenker/søsterprosjekter):
  1. Hva er intensjonen med å legge inn en slik lenke? Hvilke ord bør typisk få en slik lenke? Sier ikke at det er en dårlig idé, bare at det bør kunne forsvares: Hva tilfører det vårt prosjekt?
  2. Hvor bør slike lenker plasseres? Sammen Wikipedia-lenker kanskje? På toppen under en overskrift, på siden, eller kanskje lenger nede under en overskrift «eksterne lenker»?
Hva synes du? Og hva synes dere andre? Mewasul (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 00:41 (CET)
@Pmt: Malen ser fin ut, særlig etter at jeg endret "documentation" til dokumentasjon   Jeg er usikker på hensikten med å lenke til wikidata. Kan du si litt om tanken bak det å lenke dit? Kanskje behøver ikke visningen av lenken være så dominerende på siden? Kanskje til og med figurere helt nederst på siden?
Bakgrunnen for at jeg lagde Google-malen var at det skulle bli lett å søke på bruksforekomster av et aktuelt ord. Malen kan finne et ord enten i en bok, blant aviser/tidsskrifter, i diskusjonsgrupper, akademia eller generelt. Jeg finner ofte gode, kopierbare sitater til et ord på denne måten, og utenlandske brukere kan også finne gode eksempler på hvordan ordet faktisk brukes. - Teodor (db) 3. feb. 2018 kl. 13:38 (CET)
Bakgrunnen for min Wikidata-mal var å vise hvordan et ord kan struktureres i klasse underklasse og forekomst, i dette tilfellet militær teknologi som da er en underklasse av teknologi. Problemet her vil jo være at det ikke er en eksakt struktur. Skal det være lenker så mener jeg den bør ligge oppe til venstre på siden. Men med en mindre størrelse enn den boksen jeg har lagd. Mvh --Pmt (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 14:35 (CET)

Jeg vil også ta med det å få autoritetsdata. se f.eks {{wikidata|Q41177}} Granitt. Mvh --Pmt (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 14:50 (CET)

Har ingenting imot at vi lenker til Wikipedia, Wikidata eller Google så lenge det har en hensikt. Men det bør gjøres gjennomført, som alt annet, og ord i samme klasse bør få tilsvarende lenker. Er en vurderingssak hva som er lignende ord, såklart – men det er et prinsipp å følge ihvertfall.
Jeg synes imidlertid vi har veldig mange forskjellige måter å legge inn (semi-)eksterne lenker på for øyeblikket, hadde vært finere hvis vi hadde fulgt én gjennomført standard. Er også er litt tvilende til å legge slike lenker så langt oppe på oppføringene. Ville det ikke gitt mening å vise frem hva vi har selv før vi oppfordrer lesere til å gå videre til andre kilder? Hvis de kommer til Wiktionary er det jo et poeng å prøve å gi dem informasjon selv først. Mewasul (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 14:22 (CET)

Genus på länderRediger

Hej! Jag undrar vilket genus (kön) länder har i norskan, gäller både bokmål och nynorska. Säger man att Norge är stort som i svenskan eller att Norge är stor? Tacksam för svar!Jonteemil (diskusjon) 2. feb. 2018 kl. 20:17 (CET)

@Jonteemil: det er intetkjønn i begge målformer. Det heter at Norge er stort, som på svensk. Man kan også si "et Norge" i enkelte sammenhenger, for eksempel "et Norge som har endret seg siden krigen/finanskrisen etc." - Teodor (db) 3. feb. 2018 kl. 13:20 (CET)

BøyningsformerRediger

Gjentagelse av det jeg skrev på Maldiskusjon:no-verb-bøyningsform (og inspirert av sv-wikt), men litt mer sentralt så alle kan se det: For bøyningsformer, hadde det ikke vært både lettere og kanskje tydeligere å ikke oppgi hvilken form det er, og isteden bare skrive at det er en bøyningsform? Slik vi gjør det nå må vi oppgi all informasjon dobbelt: Først i bøyningsmalen og så på hver side. Det er jo på ingen måte feil, men er mer jobb uten å tilføre noe nytt. Dette gjelder også andre språk; istedenfor å måtte ha en no-verb-bøyningsform, sv-verb-bøyningsform, es-verb-bøyningsform, xh-verb-bøyningsform, ru-verb-bøyningsform etc. med parametere for hver mal, som må synkroniseres på tvers av språk, etc., og som man umulig kan huske alle av, kunne f.eks. vi hatt en generell mal

# {{bøyningsform|no|verb|skrive}}

som gir

  1. bøyningsform av skrive

[[Kategori:Bøyningsformer av verb i norsk]]

... eller lignende.

Mewasul (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 04:33 (CET)


Jeg er langt på vei enig - så lenge i hvert fall ordklasse blir værende i tillegg til språk. Det jeg har kommet på av motforestillinger foreløpig er
  • at vi mister en del informasjon hvis hovedoppslaget mangler bøyningstabell - eller kanskje ikke finnes en gang. Dette kan lett skje når bøyningsformen skrives likt med ordet man egentlig holder på med - og det passer dårlig å ta all oppfølgingen.
  • mye opprydning (eller fare for at dette ikke overtar som standard).Mede (diskusjon) 6. mar. 2018 kl. 12:49 (CET)
Jeg ser nå at forslaget får større konsekvenser for kategori-strukturen enn jeg skjønte i første omgang - det kan bli veldig mange kategorier å flytte (og la det bli liggende en omdirigeringslenke). Hvis man kunne få malen til å lage kategorier som "Verbformer i språk", kunne engelsk, fransk og flere andre språk bli værende som de er - og de "overspesifiserte" formene forenkles etter hvert. Det ville fremdeles bli noe jobb for de språkene som ikke har denne strukturen nå (bl.a. norsk), men ikke helt umulig. Da tenker jeg meg at man i første omgang flytter hele presens-kategorien osv. til den nye verbformer-kategorien. De å få samme struktur på alle språk kunne jo være en fordel, uansett … Mede (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 15:54 (CET)
Jeg ser begge poenge, både det med at informasjon kan gå tapt og at vi må omorganisere/rydde mye. Men her synes jeg det er viktig å sammenligne dette med mengden jobb vi, og fremtidlige bidragsytere, må gjøre hvis vi ikke gjør en slik endring. Dette er uavhengig av om slike jobber kan gjøres med en bot eler ikke (fremtidsperspektiv) – for selv om man gjør det med en bot, er det fremdeles mye jobb rundt rammeverket.
«Verbformer» lyder bra. Går det like fint med f.eks. «substantivformer», «adjektivformer», «adverbformer» ... hva med pronomen? Andre ordklasser vi må vurdere? Mewasul (diskusjon) 8. mar. 2018 kl. 22:51 (CET)
Tror jeg må se litt mer på dette for å få litt mer oversikt/bli helt sikker, men substantiv-, adjektiv- og adverbformer syns jeg lyder grøeit, og de to første finnes det i hvert fall kategorier for allerede på noen språk. Mulig at det blir litt rotete, men jeg heller for øyeblikket til at i hvert fall de fleste andre ordkøassene kan få kategorinavn av typen du foreslo innledningsvis. En ordklasse jeg mener man bør kunne bruke malen på, er egennavn inklusive toponymer osv. Både på norsk (Annes båt., i Bergens gater, hos Hansens osv.) og f.eks. tysk og engelsk, der de bl.a. bruker flertall av fornavn mer enn på norsk. Og det er sikkert ordklasser som bøyes på språk jeg ikke aner noe om (og som det i og for seg godt kunne bli litt mer aktivitet på her, f.eks. urdu). Mede (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 17:28 (CET)
«Egennavnsformer»? «Egennavnformer»? Hmmm. Virker noe kunstig når jeg prøver å si det. Ellers helt enig i at vi bør oppgi eieform av egennavn, bare litt usikker på hvor / hvordan. Mewasul (diskusjon) 14. mar. 2018 kl. 23:40 (CET)
Mente egentlig å foreslå "Bøyningsform av x i ysk" for alt bortsett fra de "fire store" (eller deromkring) innen bøyning på norsk og flere av de nærmeste språkene. Men tenkte at egennavnformene på norsk og tysk kunne greie eksempler på litt småsære tilfeller. Men noe med oppslagsordmalen eller i gramatikk-bolken er vel av de mer naturlige stedene hvis bøyningsformmalene skal begrense seg til ordklasse og språk.Mede (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 17:49 (CET)

Strukturmessig kan det være mer oversiktlig uten unntak, men alt går :) Det er vel også grunnen til at vi i sin tid gikk for strukturen substantiv i norsk fremfor norske substantiv – fordi det ble rart for språk som ikke også blir brukt som et adjektiv.

Vi kan bruke

  • substantivformer
  • verbformer
  • adjektivformer
  • adverbformer

og kanskje

  • pronomenformer
  • egennavnformer

og kanskje flere som ikke er med her også. Jeg heller mer mot å bruke de to siste, selv om det er noe konstruert, enn å ha to ulike typer struktur for dette. Mewasul (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 05:46 (CEST)

@Mede: Jeg har opprettet kategorier for norsk og et par annet språk, for de fire «store»; se f.eks. Kategori:Substantivformer i norsk. Virker det som et godt system, har du noen innspill? Hvis ikke tror jeg vi kan endre ihvertfall kategorier for maler som no-sub-bøyningsform til å følge denne kategoriseringen, med sikte på total utskriftning etterhvert.
Merk at jeg bevisst ikke merker målform her, i hele tatt; tanken er at dette kan man finne på hovedoppslaget, så slipper vi å vedlikeholde denne informasjonen to steder. Mewasul (diskusjon) 27. apr. 2018 kl. 07:12 (CEST)

Flyttet fra Brukerdiskusjon:Teodor605.

Hei igjen :) Ser du legger inn verbformer på spansk, og tenkte det kanskje kunne vært en idé å snakke om det med bøyningsformer. For noen mnd siden skrev jeg om bøyningsformer på Tinget, og foreslo en forenkling av systemet. Siden ingen hadde noen innvendinger begynte jeg som smått å endre dette, og har nå forsøkt å legge inn {{bøyningsform}} overalt istedenfor spesialiserte maler som f.eks. {{no-verb-bøyningsform}}.

Tanker var etterhvert også å gjøre noe med alle oppslag vi har for spansk og portugisisk, men jeg har kviet meg litt fordi det ville være en omfattende endring som omfatter mange sider. Men kanskje jeg bare burde gjøre det. Uansett er det, overordnet sett, ikke så effektiv bruk av tid om du først skal legge inn hvilken type bøyningsform det er og jeg skal komme etter og forenkle det til å bare si at det er en bøyningsform. Ser du ideen bak det jeg skrev og har du noen innvendinger mot å bare bruke bøyningsform overalt? :) Mewasul (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 22:57 (CEST)

Jeg leste innlegget ditt nå men falt litt ut. For meg er det interessant i seg selv å kategorisere om en bøyningsform er første person entall og/eller tredje person entall. At ordet er en bøyningsform er egentlig ikke så interessant; det visste jeg fra før. Jeg snakker spansk men sliter med å huske alle konjugasjonene jeg pugget på videregående. For meg er det derfor heller ønskelig at selve malen (f. eks. es-verbform) lager kategorier basert på hva man fyller ut. Feks. kategorien "andre person flertall indikativ preteritum i spansk. Og tilsvarende på portugisisk. Her er alle verbformer nesten - men ikke helt - identiske som i spansk. Da kan jeg raskt lese meg opp på alle disse formene som er så vanskelige å huske samt skille fra hverandre på to nesten like språk.
Så jeg antar at det er måten man bruker Wiktionary på som styrer hva man ser som mest hensiktsmessig. Det tar ikke veldig langt tid å gjøre det jeg gjorde i går. Jeg laget bare en grunntekst i Notepad og limte denne inn for hvert oppslag.
Var dette svar på ditt spørsmål? - Teodor (db) 20. jul. 2018 kl. 12:40 (CEST)
Hovedpoenget er at de ulike bøyningsformene står allerede i bøyningsmalen, f.eks. på ser#Spansk. Da gir vi oss selv dobbel jobb med å jobbe med å oppgi hva som er hvilken type bøyningsform begge steder. Husk at
  1. Det er lite jobb for et enkelt oppslag, men enormt mye jobb å vedlikeholde og gjøre dette for alle mulige bøyningsformer, for så mange språk. Det er snakk om å lage maler for mange språk, gjøre navn og kategorier meningsfylte og konsistente, og hver gang man vil opprette en side må man sjekke hvilke parametre man skal angi. Det er vanskelig nok å huske for oss som etablerte brukere, og langt utover det vi kan forvente av nye brukere. Synes ikke det er så givende å jobbe med dette heller, blir mye copy-paste og det føles som en jobb som ikke burde gjøres manuelt.
  2. Vi oppgir fortsatt informasjonen, bare i tabeller. Så du kan fint sjekke hvilken bøyningsform det er, ut fra tabellen. Så kategorien blir borte, men du vet alltid hvor i tabellen du skal sjekke.
Utover det er dette mye jobb med et språk som ikke er norsk. Det er også en vurdering hvor mye jobb vi bør legge i å vedlikeholde dette, for f.eks. spansk Wiktionary vil jo alltid være bedre enn oss på det, og jeg kan dessuten tenke meg at i fremtiden vil vi kunne hente all grammatikkinformasjon fra en sentral base istedenfor å definere den på nytt på hver eneste Wiktionary-utgave (ved hjelp av Wikidata). Da er vår innsats på definisjoner, sitater, eksempler, som ikke kan gjøres automatisk, mye viktigere og definitivt det jeg ville fokusert på :) Mewasul (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 14:33 (CEST)

Hvordan bestemmer vi ordklasser?Rediger

Litt på siden fra det over, så skiller det ut i eget avsnitt: Er f.eks. Norwegian å regne som et substantiv eller et egennavn? Mer generelt: Hva gjør vi der et annet språk har andre normale regler for klassifikasjon av ordklasser enn det vi bruker for norsk?

Og hvordan stiller vi oss til «nyere skolegrammatikk» versus mer tradisjonelle inndelinger (vi bruker f.eks. ikke ordklassen determinativ her) – dette med tanke på alle språk? Mewasul (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 05:46 (CEST)

KolonnerRediger

Rydder litt videre :)

Vi har

  • En hel del innhold det gir mening å dele opp i flere kolonner, fordi det typisk er en listefrom med liten bredde, og hvis lista blir lang, får vi mye ledig / ubrukt skjermplass
  • Flere forsøk på å organisere slikt innhold i kolonner, se Kategori:Kolonnemaler

Jeg spurte Jeblad om det var mulig å gjøre dette på en god måte teknisk – og fikk en veldig god løsning tilbake, se {{kolonner2}} (og også {{kolonner}}). Men jeg er usikker på hva vi bør ha av malstruktur her. Det går fint å endre, og vi kan endre hva malene heter, men jeg må vite hvor vi skal.

Vi har jo malene {{overs-topp}}, {{overs-midt}} (jeg lurer på om vi faktisk trenger denne??) og {{overs-bunn}} – som er brukt overalt og bør stå. Men så – vil vi ha tilsvarende maler for relaterte termer, avledede termer, sammensetninger, beslektede termer – andre områder? – eller vil vi ha en generell mal som f.eks. {{kolonner}} eller {{kol-topp}} / {{kol-midt}} (kanskje unødvendig) / {{kol-bunn}} for alle slike lister? Mewasul (diskusjon) 25. mar. 2018 kl. 05:22 (CEST)

Tellelig / utelleligRediger

Jeg prøver å angi hva som er tellelig eller utellelig, men synes av og til det er litt vanskelig å vurdere, og opplever at vi har hatt litt ulike måter å merke dette på (inkludert hvordan dette er merket tidligere). En-wiki merker slike ord, f.eks. en:Christianity, med vanligvis utellelig, flertall ..., noe lignende det som @Teodor605: også nylig la inn på mobbing (men de bruker også tellelig eller utellelig); både NAOB og Bokmåls-/Nynorskordboka angir ofte enten full bøyning (kristendommer, mobbinger), men ikke alltid (som norsk eller oksygen) men angir vel aldri noen nyanser på at «det kan telles i en slik og slik sammenheng».

Jeg har ingen bestemt mening om hvordan vi bør sette det opp, men det hadde vært fint å ha noen rettningslinjer på det, slik at vi får en noenlunde lik struktur og en gjennomgående merking der det er nødvendig.

  1. Hvor skal det angis at et ord er tellelig eller utellelig? Skal det alltid angis sammen oppslagsordet? På alle utellelige ord (isåfall hvorfor ikke alle tellelige ord?), eller kun der ulik egenskap tilhører ulik betydning (så en definisjon er tellelig, en annen utellelig)?
  2. I hvor stor grad ønsker vi å legge inn to ulike definisjoner på «det å gjøre noe» og «et tilfelle av at noen gjør noe» (tenk på ing-ord, her er det mange ord som faller inn under samme vurdering)? Anser det ikke som en stor forskjell, å definere det sammen eller hver for seg, men bare tenker det er greit å gjøre det ganske likt.
  3. Hvordan forholder vi oss til andre kilder på dette, og hvilke vurderinger gjør vi selv? Hva baserer vi eventuelt egne vurderinger på? Hvis vi ikke følger Bokmålsordboka / Nynorskordboka / NAOB må vi nødvendigvis gjøre en egen vurdering og den må kanskje tenkes litt igjennom. Hvis vi støtter oss på mønstre etter f.eks. sv-wikt (som ofte bare angir utellelig) eller en-wikt (som angir nyanser) ender vi ofte opp med noe annet enn disse tre ordbøkene angir.
  4. Ord som kanskje bør vurderes samles: mat, grunnstoff, språk, sport, religion/politiske retninger/overbevisninger, avledninger av type isme, ning, ing og het (men man har sikkert flere personligheter, men kanskje ikke flere åpenheter??) ... men det er mange mange mange andre ord her også

I og med at de tre norske ordbøkene vi, og veldig veldig mange, støtter seg på, ikke gir mye informasjon om dette anser jeg det faktisk for å være et område Wiktionary kan bli sterkere på sammenlignet med disse og dermed en ressurs utover det å bare følge etter det andre norske ordbøker sier. Men det krever at vi er grundigere og mer strukturerte enn ellers, fordi vi ikke kan støtte oss på noens andre arbeide i samme grad. Er også viktig for en leser at dette er gjennomført – hvis ikke er det veldig forvirrende: «Hvorfor er dette utellelig, det ligner jo på dette ordet, som har en bøyning?» – hvis vi her hadde sett dette og gjort og begrunnet det likt hadde det uten tvil vært til mer hjelp.

Og rent strukturmessig (dette er bare en detalj), Kategori:no:Masseord er eneste kategorien under Kategori:Substantiv i norsk som er på formen [språkkode]:[Noe]. Hvis det er en mer grammatisk kategori, enn temabasert, skal vi heller bruke formen Masseord i norsk (videre Masseord i tysk, Masseord i engelsk) etc.?

Håper dere har noen innspill :) Mewasul (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 03:41 (CEST)

Jeg endret kategoristrukturen, som foreslått sist i innlegget over. Disse kategoriene ligger nå (midlertidig, forhåpentligvis) i Kategori:Kategori-omdirigeringer. Men det kan være lurt, før man gjør omfattende arbeid for å rette opp disse, å se på hvor en slik kategori bør legges inn. Altså, det er flere mulige løsninger, men enten bør det være via en bøyningsmal eller via definisjonen og ikke begge steder. Mewasul (diskusjon) 8. mai 2018 kl. 03:28 (CEST)

Tell us what you think about the automatic links for WiktionaryRediger

AdvancedSearchRediger

Birgit Müller (WMDE) 7. mai 2018 kl. 16:53 (CEST)

Lexicographical data is now available on WikidataRediger

Update on page issues on mobile webRediger

CKoerner (WMF) (talk) 12. jun. 2018 kl. 22:58 (CEST)

Global preferences are availableRediger

10. jul. 2018 kl. 21:19 (CEST)

Lenking av enkeltord i fraserRediger

Jeg har stjålet litt fra en-wikt, og brukt det sammen med Modul:link fra sv-wikt, og følgende to ting burde fungere nå (men si ifra hvis det ikke gjør det!):

  • Hvis man lenker til noe med {{l}} kan man liste flere ting, og det lenkes til alle ordene, til riktig språk. Man kan f.eks. skrive
  • Hvis man vil lenke til en annen form legger man inn lenker i teksten, men man får fortsatt lenke til riktig språk:
  • Oppslagsmalene (no-sub, en-sub, ...) vil kunne kjenne igjen mellomrom og lenke enkeltord automatisk.
  • Men ord som forekommer i uttrykk som er ulike hovedoppslagsordet må fortsatt lenkes (men får fortsatt lenke til riktig språk):

Hvis det ikke fungerer for sistnevnte skyldes det sannsynligvis at malen ikke er basert på {{infl}}, og da bør den endres til å gjøre det (gjelder ikke norsk). Eller bare si ifra at det ikke fungerer, så skal jeg se på det :) Mewasul (diskusjon) 24. jul. 2018 kl. 20:52 (CEST)

Her var det mange fine nyheter:) Du gjør en kjempejobb!
Hvis jeg skal få si et par ting, må det være at 1) omdøping av idiom til verb, slik du nå har gjort på mange oppslag, ikke klinger helt rett for meg. Kanskje verbfraser er bedre? De er jo strengt tatt ikke verb... Så er jeg generelt tilhenger av formen "no:Idiom", no:Astronomi" etc. enn "idiom i norsk", "astronomi i norsk" etc. Og 2) når du lager en grammatikkseksjon på disse verbene, så blir det vanskelig å bruke en mal. Du må da gjøre som du har gjort på bite i gresset. Hvis flere ord kan skrives på flere måter, blir det mange linjer. Selv om "bet i graset" eller "beit i gresset" kanskje ikke klinger bra, så er de gyldige former. Jeg tenker da at det fort kan bli for omfattende å skulle passe på at alle gyldige former kommer med. - Teodor (db) 26. jul. 2018 kl. 10:42 (CEST)
Angående verb/idiom/verbfraser, så er jeg litt enig, men
1) Det er vanskelig å trekke et bestemt skille. bite i gresset kan vi kanskje alle være enige om at er en verbfrase. Og kanskje høre hjemme, og snu på flisa. Men hva med vaske opp? ta opp? skrive inn? sovne inn? ha råd til? spise ute? være enig? sette seil?
2) Vi er en del av et tverrspråklig prosjekt, og ser vi til andre utgaver som engelsk og svensk har disse klassifisert dem som verb. Disse har flere brukere og jeg stoler litt mer på en slik kollektiv vurdering enn om vi skal skape vårt eget ordklassesystem.
Angående no:Astronomi er jeg også enig, og jeg liker skillet mellom tema og grammatikk. Men foreløbig bare merker jeg oppslagene med en mal ({{idiomatisk}}) og så kan vi endre kategoriene senere. Dette blir jo i samme gate som eufemisme, nedsettende, foreldet osv. som hverken er grammatikkbasert eller temabasert, men områdebasert. Jeg tenkte å gå igjennom det og gjøre kategoriseringen konsekvent, men har bare ikke helt kommet til det enda. Så det skal jeg endre, men på en måte som gjør at man ikke trenger å endre sidene hvis vi i fremtiden endrer kategorinavnet. :)
Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes er best for termer som består av flere ord, tror vi snakket om det for litt siden også. I alle fall synes jeg løsningen med å oppgi noen, men ikke alle, bøyningsformer etter er ganske ufullstendig, og bryter med oppsettet vi kjører ellers for norsk. Så stemmer enten for alle mulige former, eller å ikke oppgi bøyningsformer i hele tatt. De fleste uttrykkene har bare ett ord som bøyes – kanskje vi heller kan være nøye med å oppgi eksempler for å vise ulike bøyningsformer?
Mewasul (diskusjon) 26. jul. 2018 kl. 12:37 (CEST)
Vi er nok stort sett på linje her. Flere brukere på en-wikt og sv-wikt borger for at der er det flere som har diskutert og funnet en løsning. Da er det å foretrekke at vi kopierer deres løsninger fremfor at du og jeg blir enige oss imellom. Også enig i at det er vanskelig å trekke en skillelinje mellom de eksemplene du tok frem. - Teodor (db) 26. jul. 2018 kl. 13:20 (CEST)

@Teodor605: Jeg la inn en kategori Kategori:Verbfraser i norsk i malen {{no-verb}} (denne kategorien arves til nb-verb og nn-verb) basert på om det finnes mellomrom i oppslagsordet eller ikke. Den kategoriserer ikke etter målform, for nå, og kommer i tillegg til Verb som brukes som ordklasse. Tenker litt at dette blir samme ting som f.eks. transitive verb i norsk. Ser det fornuftig ut, og skal jeg legge inn lignende for substantiv, adjektiv o.l.? Er umiddelbart usikker på hvordan dette bør gjøres for f.eks. engelsk som i mye større grad deler opp ord så det er ikke en overordnet løsning enda. Mewasul (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 14:01 (CEST)

Det ser veldig bra ut så langt! Jeg tør ikke si nøyaktig hvordan dette skal gjøres for andre språk. Kanskje du skulle legge inn noe på maldiskusjonen eller -dokumentasjonen om at dette foreløpig bare er i prod på norsk? Lett å glemme etter noen tid. Hvorvidt lignende bør implementeres også for substantiv og adjektiv er tilsvarende også vanskelig å si på stående fot. Hva skulle i så fall være kategorien? "Adjektivsfraser i norsk"? - Teodor (db) 1. aug. 2018 kl. 00:34 (CEST)
Adjektivfraser kanskje? Jf. google (mens for eksempel preposisjonsfrase får fuge-s ...). Skal se litt mer på hva en-wikt har gjort (de har for eksempel denne kategorien) og vurdere om vi bare kan kopiere deres oppsett for dette. :) Mewasul (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 08:48 (CEST)
Prepositional phrases by language var ikke til hjelp i hele tatt, men viste heller at det ikke ble konsekvent gjort på en-wiki. Da får vi tenke på det, og se - jeg legger det uansett inn i malene så vi ikke trenger å kategorisere noe manuelt. Mewasul (diskusjon) 1. aug. 2018 kl. 09:31 (CEST)

New user group for editing sitewide CSS / JSRediger

VIKTIG: Gjennomgang av administrative aktiviteterRediger

Hallo. En ny policy vedrørende fjerning av rettigheter for administratorer, byråkrater o.a. er nettopp trådt i kraft global community consensus (Deres nettsamfunn har fått melding om den pågående diskusjonen).

I tråd med denne policyen følger stewardene med på administrative aktiviteter på mindre wikier. Så vidt vi er kjent med, har deres wiki ingen formell prosess for å fjerne "avanserte rettigheter" ved langvarig inaktivitet. Dette innebærer at stewardene vil ordne dette i tråd med de nye admin activity review oversikter over administratoraktiviteter.

Vi har funnet at følgende brukere kan ansees inaktive (ingen redigeringer og ingen logget aktivitet i mere enn 2 år)

  1. V85 (administrator)

Disse brukerne vil motta melding snart, om at de må ta det opp med wikisamfunnet om de ønsker å beholde rettighetene. Hvis henvendelsen ikke blir besvart, vil stewardene fjerne rettighetene.

Men nettsamfunnet står fritt til å skape egne prosedyrer. Det kan også ha skjedd at vi ikke har fått med oss allerede eksisterende prosedyrer. I så fall: Meld fra til stewards on Meta-Wiki slik at vi ikke kjører prosedyren på deres Wiki. Takk! Rschen7754 10. aug. 2018 kl. 07:26 (CEST)

Wiktionary Cognate DashboardRediger

Editing of sitewide CSS/JS is only possible for interface administrators from nowRediger

(Hjelp til med å oversette til ditt språk)

Hi all,

as announced previously, permission handling for CSS/JS pages has changed: only members of the interface-admin (Grensesnittadministratorer) group, and a few highly privileged global groups such as stewards, can edit CSS/JS pages that they do not own (that is, any page ending with .css or .js that is either in the MediaWiki: namespace or is another user's user subpage). This is done to improve the security of readers and editors of Wikimedia projects. More information is available at Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS. If you encounter any unexpected problems, please contact me or file a bug.

Thanks!
Tgr (talk) 27. aug. 2018 kl. 14:40 (CEST) (via global message delivery)

Spørsmål om prefiks på WikidataRediger

God kveld! Kan noen se på dette spørsmålet på wikidata? https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:Project_chat#Category:Swedish_words_prefixed_with_ytter- Jeg mener det er Kategori:Prefiks i svensk som vil v.ære det rette her. Mvh --Pmt (diskusjon) 28. aug. 2018 kl. 20:00 (CEST)

Tusen takk for beskjed. Jeg har svart der. Jeg er ikke uenig i at navnet kunne vært klarere, men litt usikker på om jeg vil ta den flyttejobben akkurat nå. Mewasul (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 13:01 (CEST)

Read-only mode for up to an hour on 12 September and 10 OctoberRediger

6. sep. 2018 kl. 15:33 (CEST)

The Community Wishlist SurveyRediger

30. okt. 2018 kl. 12:06 (CET)

Change coming to how certain templates will appear on the mobile webRediger

CKoerner (WMF) (talk) 13. nov. 2018 kl. 20:35 (CET)

Community Wishlist Survey voteRediger

22. nov. 2018 kl. 19:13 (CET)

Advanced SearchRediger

Johanna Strodt (WMDE) (talk) 26. nov. 2018 kl. 12:03 (CET)

New Wikimedia password policy and requirementsRediger

CKoerner (WMF) (talk) 6. des. 2018 kl. 21:03 (CET)

Selection of the Tremendous Wiktionary User Group representative to the Wikimedia Summit 2019Rediger

Dear all,

Sorry for posting this message in English and last minute notification. The Tremendous Wiktionary User Group could send one representative to the Wikimedia Summit 2019 (formerly "Wikimedia Conference"). The Wikimedia Summit is an yearly conference of all organizations affiliated to the Wikimedia Movement (including our Tremendous Wiktionary User Group). It is a great place to talk about Wiktionary needs to the chapters and other user groups that compose the Wikimedia movement.

For context, there is a short report on what happened last year. The deadline is very close to 24 hrs. The last date for registration is 17 December 2018. As a last minute effort, there is a page on meta to decide who will be the representative of the user group to the Wikimedia Summit created.

Please feel free to ask any question on the wiktionary-l mailing list or on the talk page.

For the Tremendous Wiktionary User Group, -- Balajijagadesh 16. des. 2018 kl. 06:56 (CET)

Invitation from Wiki Loves Love 2019Rediger

Hjelp til med å oversette til ditt språk

Love is an important subject for humanity and it is expressed in different cultures and regions in different ways across the world through different gestures, ceremonies, festivals and to document expression of this rich and beautiful emotion, we need your help so we can share and spread the depth of cultures that each region has, the best of how people of that region, celebrate love.

Wiki Loves Love (WLL) is an international photography competition of Wikimedia Commons with the subject love testimonials happening in the month of February.

The primary goal of the competition is to document love testimonials through human cultural diversity such as monuments, ceremonies, snapshot of tender gesture, and miscellaneous objects used as symbol of love; to illustrate articles in the worldwide free encyclopedia Wikipedia, and other Wikimedia Foundation (WMF) projects.

The theme of 2019 iteration is Celebrations, Festivals, Ceremonies and rituals of love.

Sign up your affiliate or individually at Participants page.

To know more about the contest, check out our Commons Page and FAQs

There are several prizes to grab. Hope to see you spreading love this February with Wiki Loves Love!

Kind regards,

Wiki Loves Love Team

Imagine... the sum of all love!

--MediaWiki message delivery (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 11:13 (CET)