NorskRediger

VerbRediger

høre (bokmål/riksmål)

  1. ta i mot informasjon med øret
    Jeg hører på radio.
  2. bli gjort kjent med
    Jeg hørte at Ola og Kari har slått opp.
  3. gjøre som noen sier, følge en beskjed eller bønn
    • Gud hører bønner i dag som før
      bønnen er nøklen til nådens dør.
       
      – «Gud hører bønner i dag som før», Sverre Nielsen
    Hvordan får dere barna til å høre på dere?
  4. I visse uttrykk og sammensetninger; passe inn, ha en plass sammen.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Av norrønt heyra

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å høre hører hørte har hørt hør hørende høres (bokmål/riksmål)

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

lytte

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

DanskRediger

VerbRediger

høre

  1. høre