høre

Norsk

Verb

høre (bokmål/riksmål)

1. ta i mot informasjon med øret

   Jeg hører på radio.

2. bli gjort kjent med

   Jeg hørte at Ola og Kari har slått opp.

3. gjøre som noen sier, følge en beskjed eller bønn
   • Gud hører bønner i dag som før
     bønnen er nøklen til nådens dør. 
     – «Gud hører bønner i dag som før», Sverre Nielsen

   Hvordan får dere barna til å høre på dere?

4. I visse uttrykk og sammensetninger; passe inn, ha en plass sammen.

Andre former

• høyre (nynorsk)

Etymologi

Av norrønt heyra

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å høre	hører	hørte	har hørt	hør	hørende	høres	(bokmål/riksmål)

Faste uttrykk

• høre etter
• høre hjemme
• høre sammen

Synonymer

lytte

Avledede termer

• tilhøre
• forhøre

Oversettelser

oppfatte ved hørselen

dansk: høre da(da) engelsk: hear en(en), listen en(en) finsk: kuulla fi(fi) fransk: entendre fr(fr)

nederlandsk: horen nl(nl) gresk: ακούω el(el) (akoúo) tysk: hören de(de) svensk: höra sv(sv)

bli gjort kjent med

engelsk: hear en(en) finsk: kuulla fi(fi) fransk: entendre fr(fr) nederlandsk: horen nl(nl), begrijpen nl(nl)

tysk: hören de(de), verstehen de(de) svensk: höra sv(sv)

gjøre som noen sier eller ber om

dansk: høre da(da)

engelsk: listen en(en) nederlandsk: luisteren nl(nl)

Dansk

Verb

høre

1. høre