ytre
Norsk
redigerAdjektiv
redigerytre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som gjelder det utvendige
- geografisk; som ligger utenfor mer sentrale strøk, eller mot sjøen (i motsetning til innlandet)
Etymologi
redigerFra norrønt ýtri, egentlig komparativ av ut. Se også ytterst.[1]
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ytre | ytre | ytre | ytre | ytre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Antonymer
redigerOversettelser
redigersom gjelder det utvendige
som ligger utenfor sentrale strøk, eller mot sjøen
Referanser
rediger- ↑ «ytre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Substantiv
redigerytre n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det som er utvendig; som gjelder f.eks. overflaten eller utseendet på noe.
- Når man skal ha visning, er det ytre viktig for førsteinntrykket.
Etymologi
redigerFra adjektivet ytre, se dette.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) ytre | ytreet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer
redigerOversettelser
redigerdet som er utvendig
Verb
redigerytre (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ytre, ytra | ytrar | ytra | har ytra | ytr, ytre, ytra | ytrande | ytrast | (nynorsk)
|
å ytre | ytrer | ytra | har ytra | ytr | ytrende | ytres | (bokmål)
|
å ytre | ytrer | ytret | har ytret | ytr | ytrende | ytres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerOversettelser
Dansk
redigerVerb
redigerytre