Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: uttale – leksikonoppføring

Wikipedia

NorskRediger

SubstantivRediger

uttale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet

UttaleRediger

/ʉːtɑˑlɛˑ/

EtymologiRediger

Av ut- + tale.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei uttale uttala uttaler uttalene (bokmål/nynorsk)
ein uttale uttalen uttalar uttalane (nynorsk)
uttale uttalen uttaler uttalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

OversettelserRediger

VerbRediger

uttale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. si, ytre
  2. (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å uttale uttaler uttalte har uttalt uttal uttalende uttales (bokmål/riksmål)
å uttale, uttala uttalar uttala har uttala uttal, uttale, uttala uttalande uttalast (nynorsk)

OversettelserRediger