vert

Norsk

Substantiv

vert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. den eller de som huser et besøk

   Byen er vert for den årlige musikkfestivalen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vert	verten	vertar	vertane	(nynorsk)
en vert	verten	verter	vertene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• vertinne (kvinnelig vert)
• vertshus
• vertskap

Oversettelser

den eller de som huser et besøk

dansk: vært da(da) c engelsk: host en(en)

svensk: värd sv(sv) c tysk: Gastgeber de(de) m, Wirt de(de) m

Substantiv

vert

1. Feilstaving av vært. (verbet «å være» i perfektum partisipp)

Referanser

• «vert» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «vert» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Fransk

Uttale

IPA: /vɛʁ/

SAMPA: /vER/

Homonymer

• vers
• ver, vers → se ver
• verre, verres → se verre
• vair

Adjektiv

vert m (f verte, m flertall verts, f flertall vertes, adverb vertement)

1. grønn

Substantiv

vert m (flertall verts)

1. fargen grønn