InterlinguaRediger

EtymologiRediger

Fra latin viridis (grønn). Se også latin viridis, italiensk verde, spansk verde, katalansk verd, portugisisk verde, fransk vert, rumensk verde.

AdjektivRediger

verde

  1. grønn (bokmål) / grøn (nynorsk)

ItalienskRediger

AdjektivRediger

verde m og f (m og f flertall verdi)

  1. grønn (bokmål) / [grøn]] (nynorsk)



PortugisiskRediger

AdjektivRediger

verde m (hunkjønn verde, hankjønn flertall verdes, hunkjønn flertall verdes)

  1. grønn (bokmål) / grøn (nynorsk)



RumenskRediger

AdjektivRediger

verde

  1. grønn (bokmål) / grøn (nynorsk)



SpanskRediger

EtymologiRediger

Fra latin virĭdis

UttaleRediger

IPA: ˈbeɾ.ðe

AdjektivRediger

verde m og f (flertall verdes)

  1. (farge) grønn / grøn
  2. umoden
  3. uerfaren, naiv
  4. dristig, uanstendig
  5. uvel, syk
  6. grovt, ufint

MerknaderRediger

Når verde brukes med verbet ser betyr det fargen grønn:

  • Es verde. — Den er grønn.
  • La puerta es verde — Døren er grønn.

Når verde brukes med verbet estar, betyr det naiv, uanstendig, uvel eller grov:

  • ¿Estás verde? — Er du uvel?
  • ¿Están verde los vestidos? — Er kjolene uanstendige?
  • Esos son chistes verdes — Disse er grove vitser.

SubstantivRediger

verde m (flertall verdes)

  1. Fargen grønn.