uoppmerksomhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
uoppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uoppmerksom.
- Resultatet av å være uoppmerksom.
Etymologi rediger
Fra u- + oppmerksom + -het.
Uttale rediger
(Østnorsk) [ˈʉː.op.mæɾk.som.heːt]
(Nord-Trøndelag) [ˈʉː.up.mæɾk.som.heːt]
Antonymer rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) uoppmerksomhet | uoppmerksomheta | Telles ikke | (bokmål) | |
| (en) uoppmerksomhet | uoppmerksomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
som ikke følger med
|