oppmerksom

Norsk

Adjektiv

oppmerksom (bokmål/riksmål)

1. oppvakt, påpasselig, som følger nøye med
2. som oppvarter høflig; forekommende

Etymologi

Fra (hypotetisk) oppmerke + -som, fra tysk aufmerksam.

Andre former

• oppmerksam (nynorsk)

Antonymer

• uoppmerksom

Avledede termer

• oppmerksomhet

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
oppmerksom	oppmerksom	oppmerksomt	oppmerksomme	oppmerksomme	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
oppmerksom	mer oppmerksom	mest oppmerksom	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

oppvakt, påpasselig

dansk: opmærksom da(da) engelsk: attentive en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: attentif fr(fr) m, attentive fr(fr) f italiensk: attento it(it) m, attenta it(it) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uppmärksam sv(sv) tysk: aufmerksam de(de)