oppvakt
Norsk rediger
Adjektiv rediger
oppvakt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som har lett for å oppfatte ting; som lett lærer eller får med seg situasjoner og sammenhenger.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| oppvakt | oppvakt | oppvakt | oppvakte | oppvakte | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| oppvakt | meir oppvakt | mest oppvakt | (nynorsk) |
| oppvakt | mer oppvakt | mest oppvakt | (bokmål/riksmål) |