oppmerksomhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
oppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) det at man er oppmerksom (har mentalt fokus på noe/ er konsentrert om noe)
- (utellelig) det å vise at man er oppmerksom på noen (er høflig oppvartende/forekommende)
- (tellelig) Gave eller hilsning.
- Vi har med oss en liten oppmerksomhet til deg.
Andre former rediger
- merksemd (nynorsk)
Etymologi rediger
Fra oppmerksom + -het.
Synonymer rediger
(det å vise at man setter pris på noen) omtanke, forekommenhet
Antonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) oppmerksomhet | oppmerksomheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
oppmerksomhet | oppmerksomheta | oppmerksomheter | oppmerksomhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) oppmerksomhet | oppmerksomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en oppmerksomhet | oppmerksomheten | oppmerksomheter | oppmerksomhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
det å være konsentrert om noe
|
|
det å være høflig oppvartende/forekommende
|
|
gave
|