Se også: Tür og tür

Substantiv

rediger

tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En reise
    Gå en tur, eller gå på tur
  2. En mulighet
    Din tur til å kaste terningen

Avledede termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tur turen turar turane (nynorsk)
en tur turen turer turene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Tyrkisk

rediger

Substantiv

rediger

tur

  1. runde, rundtur

Etymologi

rediger

Fra fransk tour

Grammatikk

rediger
entall flertall
nominativ tur turlar
genitiv turun turların
dativ tura turlara
akkusativ turu turları
lokativ turda turlarda
ablativ turdan turlardan

Uttale

rediger
IPA: [tuɾ]

Beslektede termer

rediger

turlamak