tur
Norsk rediger
Substantiv rediger
tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Avledede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tur | turen | turar | turane | (nynorsk) |
en tur | turen | turer | turene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
En reise
en mulighet
Tyrkisk rediger
Substantiv rediger
tur
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | tur | turlar |
genitiv | turun | turların |
dativ | tura | turlara |
akkusativ | turu | turları |
lokativ | turda | turlarda |
ablativ | turdan | turlardan |
Uttale rediger
- IPA: [tuɾ]