Se også: Tür og tür

Norsk rediger

Substantiv rediger

tur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En reise
    Gå en tur, eller gå på tur
  2. En mulighet
    Din tur til å kaste terningen

Avledede termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tur turen turar turane (nynorsk)
en tur turen turer turene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger


Tyrkisk rediger

Substantiv rediger

tur

  1. runde, rundtur

Etymologi rediger

Fra fransk tour

Grammatikk rediger

entall flertall
nominativ tur turlar
genitiv turun turların
dativ tura turlara
akkusativ turu turları
lokativ turda turlarda
ablativ turdan turlardan

Uttale rediger

IPA: [tuɾ]


Beslektede termer rediger

turlamak