telefonjustis
Norsk
redigerSubstantiv
redigertelefonjustis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (jus) At en stats dømmende makt ikke på selvstendig grunnlag avgjør om en tiltalt er skyldig eller hvilken straff vedkommende skal ilegges, men heller får pålegg av den utøvende makt om hva den skal gjøre.
Etymologi
redigerSammensatt av telefon + justis. Uttrykket stammer fra Russland, der det var kjent at Sovjetledere kunne ringe en dommer i en rettssak og diktere hva en tiltalt skulle dømmes for. Tidligst dokumentert brukt på norsk i 2008.[1][2][3]
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) telefonjustis | telefonjustisen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
redigerdiktatorknep
|
Referanser
rediger- ↑ Sivilt samfunn po-russki: Russiske myndigheters organisering av det sivile samfunnet illustrert med Nasji, Elisabeth Helle Jørgensen, Masteroppgave i europeiske og amerikanske studier, studieretning Russland, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Universitetet i Oslo, mai 2008, side 94
- ↑ Statoil leker med ilden, Dagbladet, 8. mai 2012
- ↑ Oppfordrer til massedemonstrasjoner mot Putin, Aftenposten, 30. desember 2014