straff

Norsk

Wikipedia

Wikipedia ⁿⁿ

Substantiv

straff m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en negativ reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling
   • Ein må akta på at straffa ikkje er større enn skulda, og at ikkje nokon svir for gjerningar som andre ikkje blir tekne for. 
     – Cicero

Grammatikk

Bøyning (regelrett hokjønn (nynorsk) eller hankjønn (bokmål, riksmål))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei straff	straffa	straffer	straffene	(nynorsk)
en straff	straffen	straffer	straffene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Relaterte termer

• straffe

Oversettelser

negativ reaksjonsform

dansk: straf da(da) c engelsk: punishment en(en), penalty en(en)

svensk: straff sv(sv) n tysk: Strafe de(de) f, Bestrafung de(de) f

Verb

straff (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av straffe

Svensk

Substantiv

straff n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. straff

Substantiv 2

straff

1. straffe

Tysk

Adjektiv

straff (komparativ straffer, superlativ am straffsten)

1. stram, tett

Synonymer

• stramm

Beslektede termer

• straffen