straffen

Norsk

Substantiv

straffen

1. bøyningsform av straff
2. bøyningsform av straffe

Dansk

Substantiv

straffen

1. bøyningsform av straf

Tysk

Verb

straffen

1. gjøre stram;stramme; gjøre glatt ved å stramme

   Er hat das Laken gestrafft. – Han strammet lakenet.

Grammatikk

Bøyninger av straffen
Perfektum partisipp	gestrafft		Hjelpeverb	haben
	Presens	Preteritum	Konjunktiv I	Konjunktiv II	Imperativ
ich	straffe	straffte	straffe	straffte
du	straffst	strafftest	straffest	strafftest	straff
er, sie, es	strafft	straffte	straffe	straffte
wir	straffen	strafften	straffen	strafften
ihr	strafft	strafftet	straffet	strafftet	strafft
sie, Sie	straffen	strafften	straffen	strafften	straffen Sie

Synonymer

• strammen

Beslektede termer

• straff