straffe
Norsk
redigerSubstantiv
redigerVerb
redigerstraffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi straff
- (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
- Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å straffe, straffa | straffar | straffa | har straffa | straff, straffe, straffa | straffande | straffast | (nynorsk)
|
å straffe | straffer | straffa | har straffa | straff | straffende | straffes | (bokmål)
|
å straffe | straffer | straffet | har straffet | straff | straffende | straffes | (bokmål/riksmål) |