telefon
- Se også: Telefon
Norsk
rediger
Substantiv
redigertelefon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- telekommunikasjonsinnretning som overfører lyd ved hjelp av elektriske signaler
- kortform av telefonnummer; identitet på telenettverket, forkortet tlf.
- kortform av telefonsamtale ell. telefonoppringning
- Jeg må bare ta en telefon fra sjefen min først.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein telefon | telefonen | telefonar | telefonane | (nynorsk) |
en telefon | telefonen | telefoner | telefonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerOversettelser
redigertelekommunikasjonsinnretning
telefonnummer — se telefonnummer
telefonoppringning — se telefonoppringning
telefonsamtale — se telefonsamtale