stråle

Norsk

Substantiv

stråle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. lysstripe
2. energibølge som går i rett linje
3. tynn strøm av væske, damp e.l.
4. (geometri) del av en rett linje, begrenset av et endepunkt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stråle	strålen	strålar	strålane	(nynorsk)
stråle	strålen	stråler	strålene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

lysstripe

engelsk: ray en(en), beam en(en)

svensk: stråle sv(sv)

energibølge

engelsk: ray en(en)

svensk: stråle sv(sv)

tynn strøm

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en

svensk: stråle sv(sv)

linje begrenset av ett endepunkt

engelsk: ray en(en)

svensk: stråle sv(sv)

Verb

stråle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gå ut fra, spre seg fra en kilde
2. spesielt om lys og energi; sende ut stråler
3. sende ut positive signaler

   Hun strålte av glede.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å stråle, stråla	stråler	strålte	har strålt	strål, stråle, stråla	strålande	strålast	(nynorsk)
å stråle	stråler	strålte	har strålt	strål	strålende	stråles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

spre seg fra kilde

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en

svensk: stråla sv(sv)

om lys og energi

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en

svensk: stråla sv(sv)

sende ut positive signaler

engelsk: beam en(en)

svensk: stråla sv(sv)

Svensk

Substantiv

stråle c

1. (geometri) stråle