støl
Norsk
redigerAdjektiv
redigerstøl (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om muskel) stiv, uten kraft, preget av nylig (over)belastning
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
støl | støl | stølt | støle | støle | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerstiv, lemster
|
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: støl – leksikonoppføring |
Substantiv
redigerstøl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (om eldre forhold) melkeplass i utmarka som lå nær nok til gården til at budeien kunne gå frem og tilbake
Etymologi
redigerUttale
redigerRelaterte termer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein støl | stølen | stølar | stølane | (nynorsk) |
en støl | stølen | støler | stølene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigermelkeplass i utmarka
|
Referanser
rediger- «støl» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «støl» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).