NorskRediger

SubstantivRediger

gård m (bokmål), c (riksmål)

  1. eiendom man driver landbruk og/eller dyrehold
    • De brente våre gårder.
      De drepte våre menn.
       
      – «Aust-Vågøy», Inger Hagerup

Andre formerRediger

  • gard (bokmål/nynorsk)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en gård gården gårder gårdene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

OversettelserRediger