Norsk rediger

Substantiv rediger

spiker m (bokmål), c (riksmål)

  1. Metallstift med hode, brukt til å holde trebord sammen.

Andre former rediger

Uttale rediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homofoner rediger

Faste uttrykk rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
spiker spikeren spikere spikerne (bokmål/riksmål)
spiker spikeren spikre spikrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger