nagle
Norsk
redigerSubstantiv
redigernagle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- større spiker, metallemne brukt til å feste noe
Etymologi
redigerUttale
rediger
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein nagle | naglen | naglar | naglane | (nynorsk) |
| nagle | naglen | nagler | naglene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb
redigernagle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- feste med nagler (substantiv)
Andre former
rediger- negle (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
rediger| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å nagle, nagla | nagler | naglte | har naglt | nagl, nagle, nagla | naglande | naglast | (nynorsk) |
| å nagle | nagler | naglte | har naglt | nagl | naglende | nagles | (bokmål/riksmål) |
Referanser
rediger- «nagle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «nagle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.