sol

Norsk

Substantiv

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol ☉.
(vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
- Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
  jeg vil endnu engang se Solen rinde,
  – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
Det er sol i dag.

Etymologi

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei sol	sola	soler	solene	(bokmål/nynorsk)
en sol	solen	soler	solene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

solskinn (bokmål/riksmål)
solskin (nynorsk)

Beslektede termer

sole seg

Avledede termer

Oversettelser

stjerne som er senter i vårt eller et hvilket som helst solsystem

afrikaans: son af(af)
engelsk: sun en(en)
esperanto: suno eo(eo)
fransk: soleil fr(fr) m
interlingua: sol ia(ia)
italiensk: sole it(it) m
katalansk: sol ca(ca) m

latin: sol la(la) m
portugisisk: sol pt(pt) m
rumensk: soare ro(ro) m
russisk: солнце ru(ru) n
spansk: sol es(es) m
tysk: Sonne de(de) f

om været

engelsk: sunny en(en)
spansk: sol es(es) m

tysk: Sonne de(de) f

Verb

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

bøyningsform av sole

Referanser

«sol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«sol» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Dansk

Substantiv

sol c

sol

Interlingua

Substantiv

sol

sol

Adjektiv

sol

eneste
alene

Katalansk

Substantiv

sol m

sol

Kurdisk

Substantiv

sol

sko

Litauisk

Substantiv

sol m

sol

Portugisisk

Substantiv

sol m (flertall sols)

sol

Slovensk

Substantiv

sol

salt

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	sol	soli	soli
genitiv	soli	soli	soli
dativ	soli	solema	solem
akkusativ	sol	soli	soli
lokativ	soli	soleh	soleh
instrumentalis	soljo	solema	solmi

Uttale

IPA: [soːw]

Beslektede termer

soliti, solnica

Spansk

Substantiv

sol m (flertall soles)

sol

Avledede termer

Svensk

Substantiv

sol c

sol