NorskRediger

SubstantivRediger

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol .
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
    Det er sol i dag.

EtymologiRediger

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sol sola soler solene (bokmål/nynorsk)
en sol solen soler solene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av sole

ReferanserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

sol c

  1. sol



InterlinguaRediger

SubstantivRediger

sol

  1. sol

AdjektivRediger

sol

  1. eneste
  2. alene



KatalanskRediger

SubstantivRediger

sol m

  1. sol



KurdiskRediger

SubstantivRediger

sol

  1. sko



LitauiskRediger

SubstantivRediger

sol m

  1. sol



PortugisiskRediger

SubstantivRediger

sol m (flertall sols)

  1. sol



SlovenskRediger

SubstantivRediger

sol

  1. salt

GrammatikkRediger

entall totall flertall
nominativ sol soli soli
genitiv soli soli soli
dativ soli solema solem
akkusativ sol soli soli
lokativ soli soleh soleh
instrumentalis soljo solema solmi

UttaleRediger

IPA: [soːw]

Beslektede termerRediger

soliti, solnica

SpanskRediger

SubstantivRediger

sol m (flertall soles)

  1. sol

Avledede termerRediger



SvenskRediger

SubstantivRediger

sol c

  1. sol