sol

Norsk

Substantiv

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget
2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
   • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
     jeg vil endnu engang se Solen rinde, 
     – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen

   Det er sol i dag.

Etymologi

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei sol	sola	soler	solene	(bokmål/nynorsk)
en sol	solen	soler	solene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• solskinn (bokmål/riksmål)
• solskin (nynorsk)

Beslektede termer

• sole seg

Avledede termer

• solkrem
• solstol
• solseng
• soloppgang
• solnedgang
• solsystem

Oversettelser

stjerne som er senter i vårt eller et hvilket som helst solsystem

afrikaans: son af(af) engelsk: sun en(en) esperanto: suno eo(eo) fransk: soleil fr(fr) m interlingua: sol ia(ia) italiensk: sole it(it) m katalansk: sol ca(ca) m

latin: sol la(la) m portugisisk: sol pt(pt) m rumensk: soare ro(ro) m russisk: солнце ru(ru) n spansk: sol es(es) m tysk: Sonne de(de) f

om været

engelsk: sunny en(en) spansk: sol es(es) m

tysk: Sonne de(de) f

Verb

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av sole

---

Dansk

Substantiv

sol c

1. sol

---

Interlingua

Substantiv

sol

1. sol

Adjektiv

sol

1. eneste
2. alene

---

Katalansk

Substantiv

sol m

1. sol

---

Kurdisk

Substantiv

sol

1. sko

---

Litauisk

Substantiv

sol m

1. sol

---

Portugisisk

Substantiv

sol m (flertall sols)

1. sol

---

Spansk

Substantiv

sol m (flertall soles)

1. sol

Avledede termer

• solar
• soleado

---

Svensk

Substantiv

sol c

1. sol