NorskRediger

SubstantivRediger

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen
    Det er sol i dag.

EtymologiRediger

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sol sola soler solene (bokmål/nynorsk)
en sol solen soler solene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av sole



DanskRediger

SubstantivRediger

sol c

  1. sol



InterlinguaRediger

SubstantivRediger

sol

  1. sol

AdjektivRediger

sol

  1. eneste
  2. alene



KatalanskRediger

SubstantivRediger

sol m

  1. sol



KurdiskRediger

SubstantivRediger

sol

  1. sko



LitauiskRediger

SubstantivRediger

sol m

  1. sol



PortugisiskRediger

SubstantivRediger

sol m (flertall sols)

  1. sol



SpanskRediger

SubstantivRediger

sol m (flertall soles)

  1. sol

Avledede termerRediger



SvenskRediger

SubstantivRediger

sol c

  1. sol