Norsk rediger

Verb rediger

sole seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
  2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.
    sole seg i glansen, sole seg i beundringen

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sole soler solte har solt sol solende soles (bokmål/riksmål)
å sole, sola solar sola har sola sol, sole, sola solande solast (nynorsk)
 
Jente som soler seg.

Se også rediger

Oversettelser rediger

Referanser rediger



Engelsk rediger

  Wikipedia på engelsk: Sole (foot) – leksikonoppføring

Wikipedia en

  Wikipedia på engelsk: Sole (fish) – leksikonoppføring

Wikipedia en

Substantiv rediger

sole (flertall: soles)

  1. (anatomi, fottøy) såle (av fot, sko), fotsåle
  2. (zoologi, fisk) sjøtunge

Uttale rediger


Referanser rediger

  • Oxford Dictionaries [1]

Italiensk rediger

Substantiv rediger

sole m

  1. sol