sole

Norsk

Verb

sole seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.

   sole seg i glansen, sole seg i beundringen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sole	soler	solte	har solt	sol	solende	soles	(bokmål/riksmål)
å sole, sola	solar	sola	har sola	sol, sole, sola	solande	solast	(nynorsk)

Jente som soler seg.

Se også

• ta sol

Oversettelser

skaffe seg brunfarge

dansk: sole da(da), solbade da(da) engelsk: sunbathe en(en), sun oneself en(en) nederlandsk: zonnebaden nl(nl), zonnen nl(nl)

svensk: sola sv(sv), solbada sv(sv) tysk: sich sonnen de(de), sonnenbaden de(de)

nyte å bli beundret

dansk: sole da(da) engelsk: bask en(en)

svensk: sola sv(sv) tysk: sich sonnen de(de)

Referanser

• «sole» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «sole» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Engelsk

Wikipedia på engelsk: Sole (foot) – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Wikipedia på engelsk: Sole (fish) – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

sole (flertall: soles)

1. (anatomi, fottøy) såle (av fot, sko), fotsåle
2. (zoologi, fisk) sjøtunge

Uttale

• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• IPA: /səʊl/
• (US) enPR: sōl, IPA: /soʊl/

Referanser

• Oxford Dictionaries

---

Italiensk

Substantiv

sole m

1. sol