snegle

Norsk

Substantiv

snegle c (riksmål)

1. (dyr) bløtdyr - med eller uten skall - som lever både på land og i vann.

Andre former

• snegl (bokmål/riksmål)
• snile (bokmål/riksmål)
• snigel (nynorsk)
• snigle (nynorsk)

Verb

snegle (bokmål/riksmål)

1. (refleksivt) bevege seg langsomt fremover

   Bilkøen sneglet seg ut av byen fredag før pinse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å snegle	snegler	snegla	har snegla	snegl	sneglende	snegles	(bokmål)
å snegle	snegler	sneglet	har sneglet	snegl	sneglende	snegles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: snail en(en)

---

Dansk

Substantiv

1. Ubestemt flertall av snegl