snegl

Norsk

Substantiv

Wikipedia

snegl m (bokmål), c (riksmål)

1. (dyr) bløtdyr - med eller uten skall - som lever både på land og i vann.

Andre former

• snegle (riksmål)
• snile (bokmål/riksmål)
• snigel (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en snegl	sneglen	snegler	sneglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bløtdyr

dansk: snegl da(da) c engelsk: snail en(en) (med hus), slug en(en) (uten eller med svært enkelt hus) fransk: escargot fr(fr) m (med hus), limace fr(fr) (uten hus) portugisisk: caracol pt(pt) (med hus), lesma pt(pt) (uten hus)

spansk: caracol es(es) m svensk: snigel sv(sv) c, snäcka sv(sv) c tysk: Schnecke de(de) f

Verb

snegl (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av snegle

---

Dansk

Substantiv

snegl c

1. (dyr) snegl