sitte
Norsk
redigerVerb
redigersitte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
- Jeg sitter på krakken.
- Han sitter på/i stolen.
- De sitter i sofaen.
- (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
- Det sitter en flue i taket.
- Ørene til gresshopper sitter på beina.
- passe bra (om klær)
- Kjolen sitter perfekt på deg
Andre former
redigersitje (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (Uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å sitte | sitter | satt | har sittet | sitt | sittende | sittes | (bokmål/riksmål) |
å sitte, sitta | sit | sat | har sete | sitt, sitte, sitta | sittande | sittast | (nynorsk) |
Bøyning (Dialektvariasjoner) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sitte | sitter | satt | har sotte | (dialekt) Vikværsk | |||
å sitta | sitter | satt | har sitti | (dialekt) Oslomål | |||
å sitta | sitte | satt | har såde | (dialekt) Stavanger | |||
å set | set | satt | har søte | (dialekt) Vefsn |
Se også
redigerOversettelser
redigerhvile bakdelen mot noe, befinne seg i sittende stilling
befinne seg
|
passe bra
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)