NorskRediger

VerbRediger

sitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
    Jeg sitter på krakken.
    Han sitter på/i stolen.
    De sitter i sofaen.
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
    Det sitter en flue i taket.
    Ørene til gresshopper sitter på beina.
  3. passe bra (om klær)
    Kjolen sitter perfekt på deg

Andre formerRediger

sitje (nynorsk)

GrammatikkRediger

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sitte sitter satt har sittet sitt sittende sittes (bokmål/riksmål)
å sitte, sitta sit sat har sete sitt, sitte, sitta sittande sittast (nynorsk)
Bøyning (Dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sitte sitter satt har sotte (dialekt) Vikværsk
å sitta sitter satt har sitti (dialekt) Oslomål
å sitta sitte satt har såde (dialekt) Stavanger
å set set satt har søte (dialekt) Vefsn

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)