segl
Norsk
redigerSubstantiv
redigersegl n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avtrykk i lakk eller annet materiale plassert på papir for å bekrefte at det er ekte, eller på konvolutt for (også) å bekrefte at den ikke har vært åpnet
- stempel til å lage et slikt avtrykk
- bildet som et stempelavtrykk gjenskaper
Etymologi
redigerGjennom nedertysk fra latin sigillum, diminutiv av signum («tegn»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
segl | seglet | segl | seglene | (bokmål/riksmål) |
segl | seglet | segl | segla | (bokmål) |
eit segl | seglet | segl | segla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerSynonymer
rediger- sigill (gammelt)
Oversettelser
redigerSubstantiv 2
redigersegl n (bokmål), n (nynorsk)
Andre former
rediger- seil (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
segl | seglet | segl | seglene | (bokmål/riksmål) |
segl | seglet | segl | segla | (bokmål) |
eit segl | seglet | segl | segla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerduk brukt på båter eller skip til å skape framdrift
Verb
redigersegl (bokmål/nynorsk)
- bøyningsform av segle
Dansk
redigerSubstantiv
redigersegl c