Norsk rediger

Etymologi rediger

Fra fransk rouge («rød»)

Substantiv rediger

rouge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Rød eller rosa sminke, beregnet på å tilføre kjakene for farge.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rouge rougen rougar rougane (nynorsk)
rouge rougen rouger rougene (bokmål/riksmål)
rouge rougen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger



Fransk rediger

Uttale rediger

IPA: /ʁuʒ/
SAMPA: /RuZ/

Adjektiv rediger

rouge m og f (flertall rouges)

  1. (farge) rød

Substantiv rediger

rouge m (flertall rouges)

  1. rødvin (forkortelse for «vin rouge»)
  2. (politikk) rød (en tilhenger av kommunismen)
  3. (regnskap) negativt tall