restituere
Norsk
redigerVerb
redigerrestituere seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
restituere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (jus) gi oppreisning
Etymologi
redigerUttale
redigerRelaterte termer
rediger(bli frisk(ere)) : hente seg (inn) (igjen), friskne (til), komme seg
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å restituere, restituera | restituerer | restituerte | har restituert | restituer, restituere, restituera | restituerande | restituerast | (nynorsk) |
å restituere | restituerer | restituerte | har restituert | restituer | restituerende | restitueres | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerkomme seg
|
erstatte
|
Referanser
rediger- «restituere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «restituere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).