hente
Norsk rediger
Verb rediger
hente (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
- Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
Når katten kommer, skal det nok bli stopp.– «På låven sitter nissen», Margrethe Munthe
- Kan du hente en gaffel til meg?
- Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.
- Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
Etymologi rediger
Fra norrønt heimta («føre hjem»).
Homonymer rediger
Synonymer rediger
- (arkaisk) avhente
Avledede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å hente, henta | hentar | henta | har henta | hent, hente, henta | hentande | hentast | (nynorsk)
|
å hente | henter | henta | har henta | hent | hentende | hentes | (bokmål)
|
å hente | henter | hentet | har hentet | hent | hentende | hentes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
skaffe noe fra lengre avstand
Referanser rediger
- «hente» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «hente» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk rediger
Verb rediger
hente
Synonymer rediger
- (arkaisk) afhente