patent

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: patent og Wikipedia på nynorsk: patent – leksikonoppføringer

patent n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en ordning som gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
patent	patentet	patenter	patentene	(bokmål/riksmål)
patent	patentet	patent	patenta	(bokmål/riksmål)
eit patent	patentet	patent	patenta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer

• enerett

Oversettelser

Oversettelser

dansk: patent da(da) n engelsk: patent en(en)

svensk: patent sv(sv) n tysk: Patent de(de) n

Adjektiv

patent (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. til å stole på; glimrende

   Hukommelsen min er ikke helt patent - aller minst når jeg er trøtt.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
patent	patent	patent	patent	patent	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
patent	meir patent	mest patent	(nynorsk)
patent	mer patent	mest patent	(bokmål/riksmål)

---

Usbekisk

Substantiv

patent

1. patent

Etymologi

Fra russisk патент (patént)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	patent	patentlar
genitiv	patentning	patentlarning
dativ	patentga	patentlarga
akkusativ	patentni	patentlarni
lokativ	patentda	patentlarda
ablativ	patentdan	patentlardan

Uttale

IPA: [paˈtent]

Beslektede termer

patentlashtirmoq