omkomme

Norsk

Verb

omkomme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å miste livet p.g.a. en ytre hendelse, f.eks. en ulykke

Etymologi

om- + komme

Hyperonymer

• dø

Antonymer

• overleve

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å omkomme, omkomma	omkjem	omkom	har omkome	omkom, omkomme, omkomma	omkommande	omkommast	(nynorsk)
å omkomme	omkommer	omkom	har omkommet	omkom	omkommende	omkommes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

miste livet

dansk: omkomme da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: omkomma sv(sv) tysk: umkommen de(de)

Referanser

• «omkomme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «omkomme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).