dø

Norsk

Verb

dø (bokmål/riksmål)

1. slutte å leve, slutte å være til

   Alle skal dø engang.

   Kielland døde 6. april.

Andre former

• døy (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt deyja, fra urgermansk *dawjaną, fra urindoeuropeisk *dʰew-.

Faste uttrykk

• dø i synden

Synonymer

• (skånende, eufemistisk) avgå ved døden, avlide, gå ut av tiden, sovne inn, trekke sitt siste sukk, utånde
• (humoristisk, vulgært) bukke under, gå heden/vandre heden, gå i pennalet, krepere, legge inn årene, legge på røret, stryke med, ta reper'n, takke for seg, terminere
• (nøytralt) lide døden, omkomme

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å dø	dør	døde	har dødd	dø	døende	dødes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

opphøre å leve

dansk: dø da(da) engelsk: die en(en), pass en(en), pass away en(en), decease en(en) (sjeldent i moderne språk) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: décéder fr(fr), expirer fr(fr), mourir fr(fr), trépasser fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: sterven nl(nl), doodgaan nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dö sv(sv) tysk: sterben de(de)

Referanser

• «dø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «dø» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).