nåde
Norsk
redigerSubstantiv
redigernåde m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) hjelp; tilgivelse
- velvilje
- “Men den boken jeg har lest det i,” sa keiseren, “er sendt meg fra den stormektige keiseren av Japan, så det kan ikke være løgn! Jeg vil høre nattergalen, den skal være her i kveld, den har min aller høyeste nåde, og kommer den ikke, skal hele hoffet dunkes på magen etter at det har spist kveldsmat.” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Men den boken jeg har lest det i,” sa keiseren, “er sendt meg fra den stormektige keiseren av Japan, så det kan ikke være løgn! Jeg vil høre nattergalen, den skal være her i kveld, den har min aller høyeste nåde, og kommer den ikke, skal hele hoffet dunkes på magen etter at det har spist kveldsmat.”
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein nåde | nåden | nådar | nådane | (nynorsk) |
nåde | nåden | nåder | nådene | (bokmål/riksmål) |
nåde | nåden | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Flertall sjelden brukt, men aktuelt f.eks. i tiltale ("Deres Nåder").
Avledete ord
redigerFaste uttrykk
rediger- Hans Nåde, Deres Nåde (for omtale / tiltale av erkebiskoper)