muhoraba

Usbekisk

Substantiv

muhoraba

1. (foreldet, litterært) krig, kamp, slag

Etymologi

Fra persisk محاربه‎ (mohârebe), fra arabisk محاربة (muḥāraba)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	muhoraba	muhorabalar
genitiv	muhorabaning	muhorabalarning
dativ	muhorabaga	muhorabalarga
akkusativ	muhorabani	muhorabalarni
lokativ	muhorabada	muhorabalarda
ablativ	muhorabadan	muhorabalardan

Uttale

IPA: [muhɒraˈba]

Synonymer

• urush, jang