NorskRediger

AdjektivRediger

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som har spist tilstrekkelig med mat til ikke å kjenne sult
  2. som har fått nok
    Hun kunne ikke se seg mett på den vakre utsikten.
    Han var gammel og mett av dage.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
mett mett mett mette mette (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
mett mettere mettest (bokmål/riksmål)
mett mettare mettast (nynorsk)


SynonymerRediger

stinn

AntonymerRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

mett (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av mette