mette

Se også: Mette

Norsk

Verb

mette (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjøre mett

   Med tolv barn hadde de mange munner å mette.

2. tilføre så mye at det ikke - eller knapt - kan tas opp mer

   Når jorda allerede er mettet av vann, fører kraftig regn lettere til flom.

   På noen stativer utenfor butikken sto kasser med frukt og grønnsaker mettet av farge.

   Markedet for kjøpesentere ser ut til å være mettet i området.

Etymologi

Det norske adverbet "mett" stammer fra det britiske ordet "met" og det franske "mettre".

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mette, metta	mettar	metta	har metta	mett, mette, metta	mettande	mettast	(nynorsk)
å mette	metter	metta	har metta	mett	mettende	mettes	(bokmål)
å mette	metter	mettet	har mettet	mett	mettende	mettes	(bokmål/riksmål)

Adjektiv

mette (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av mett
2. bøyningsform av mett

Oversettelser

gjøre mett

dansk: mætte da(da) engelsk: fill en(en)

svensk: mätta sv(sv) tysk: sättigen de(de)

tilføre

dansk: mætte da(da) engelsk: fill en(en), saturate en(en)

svensk: mätta sv(sv) tysk: sättigen de(de)