merkelig
Norsk
redigerAdjektiv
redigermerkelig (bokmål/riksmål)
- underlig; Som er vanskelig å forstå; som er påfallende.
- Vi er merkeligere jo vanligere vi blir. – Lars Lillo-Stenberg
- Vi er merkeligere jo vanligere vi blir.
Andre former
rediger- merkeleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
merkelig | merkelig | merkelig | merkelige | merkelige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
merkelig | mer merkelig | mest merkelig | (bokmål/riksmål) |