makon

Usbekisk

Substantiv

makon

1. sted, rom
2. bosted, bolig

Etymologi

Fra persisk مکان (makân), fra arabisk مكان (makān)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	makon	makonlar
genitiv	makonning	makonlarning
dativ	makonga	makonlarga
akkusativ	makonni	makonlarni
lokativ	makonda	makonlarda
ablativ	makondan	makonlardan

Uttale

IPA: [maˈkɒn]

Beslektede termer

makonsiz