make
- Se også: måke
Norsk
redigerSubstantiv
redigermake m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ektefelle
- én av to ting som hører sammen
- like, sidestykke
Etymologi
redigerFra norrønt maki, egentlig substantiv av et adjektiv «som passer sammen»
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein make | maken | makar | makane | (nynorsk) |
make | maken | maker | makene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigermake (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra norrønt maka, fra nedertysk
Verb
redigermake
Engelsk
redigerVerb
redigermake (tredje person entall presens makes, presens partisipp making, preteritum og perfektum partisipp made)