NorskRediger

VerbRediger

pare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ordne to og to

pare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (oftest om dyr) kopulere, via naturlig biologiske prosesser å skape opphav til forutsetninger for et nytt individ; spesielt om dyr der en hann fører sin penis inn i en hunn i den hensikt å overføre spermier som befrukter en eggcelle

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pare, para parar para har para par, pare, para parande parast (nynorsk)


å pare parer para har para par parende pares (bokmål)


å pare parer paret har paret par parende pares (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger

ReferanserRediger



PortugisiskRediger

VerbRediger

pare

  • Første person entall konjunktiv presens av verbet parar.
  • Tredje person entall konjunktiv presens av verbet parar.
  • Tredje person entall imperativ av verbet parar.